Tidlig en søndags morgen…
Om du leser denne bloggen omtrent når den postes, er det i titiden på en søndags morgen. Søndag er den dagen i uken som de fleste av oss forsøker å ha fri. Og fri det er jo et relativt begrep. Fri fra hva?
Jeg er venn med en på Facebook som bruker hver eneste dag til å lengte etter å ha fri. Mandag poster vedkommende bilder av katten Pusur i sedvanlig trøtt positur, der katten er superdeprimert over at det er mandag. Onsdag kommer det et eller annet bilde av en figur som ser ut til å ha det ganske forferdelig, men med et glimt av håp, for nå er vi halvveis til helg. Fredag kommer det et eller annet jubelbilde for nå er det helg og fri. Og noen ganger kommer det et bilde om søndagen som sier noe sånt som at «huff, imorgen er det mandag». Stakkars deg tenker jeg.
SÅ har jeg en annen facebookvenn. Hun poster et positivt bilde hver eneste mandag som sier. HURRA, det er mandag! Ny uke, nye muligheter, komme det som komme vil, dette blir knall.
Spør deg selv, hvem av disse to har de beste dagene, er den beste kollegaen, har det hyggeligste livet? Det er ikke gitt at det er den sistnevnte, men du verden så stor sannsynlighet det er for at det er akkurat sånn.
Alt for mange mennesker går rundt og venter på, og lengter etter, å være et annet sted enn der de er. Alt for mange mennesker har fokus på noe annet enn det de holder på med. Og den det først og fremst går ut over, det er de selv. KMM er det noe som heter. «Kos Med Misnøye» står det for. Og det er det alt for mange som praktiserer.
Om du vil ha noe annet enn det du har, må du gjøre noe annet enn det du gjør. Og kanskje en begynnelse er å sette pris på det du har har og nå. Selv om du ikke liker jobben din, så blir den kjekkere om du setter din ære i å gjøre den så godt du kan. Selv om du ikke liker menneskene rundt deg, så blir de hyggeligere om du behandler dem så godt du kan. Selv om du ikke liker stedet du bor, eller boligen din, så blir det triveligere der om du setter den i så god stand og holder det så ryddig som du kan. Og om du ikke liker partneren din eller barna dine, foreldrene dine eller naboen, så kan det godt hende det endrer seg om du endrer adferden din. For vi kan ikke forandre andre mennesker. Vi kan bare forandre oss selv. Og kanskje tidspunktet for å ta denne typen grep, er tidlig en søndags morgen. Når vi i fred og ro, kanskje med en kopp kaffe, kan sitte og tenke over hvordan vi kan få det slik vi vil ha det. Tenke over hvilke handlinger vi må utføre, vaner vi må endre, holdninger vi må utvikle for å få det livet og den hverdagen vi ikke behøver å ønske oss bort ifra! Gjøre det som skal til for at vi trives i egen hverdag og eget liv. For ingen andre enn oss selv kan gjøre akkurat det.
Og husk – Uten Handling Skjer Ingenting!
Er du tilfreds med egen hverdag?