De eller Vi

De andre. Det er deres skyld. De som tenker annerledes enn meg. De som handler ulikt det jeg mener er rett. De som mener noe annet enn meg. De som har andre vaner enn meg. De som selger andre produkter enn meg, de som jobber i en annen avdeling enn meg, de som bor i en annen bygd enn meg. De andre. De dumme. De rare. De late. De feige. De naive.

Jeg opplever det stadig vekk. Om det er som forelder, arbeidsgiver, samtalepartner, hva som helst. Vi mennesker er så flinke å fokusere på de andre, og alt de gjør feil. Og når vi leiter etter alt det andre gjør feil, da finner vi selvsagt det, for de eneste menneskene som ikke gjør feil, det er de som gjør ingenting. Organisasjoner, lag og foreninger, eller arbeidsplasser, skoleklasser og familier. Det handler alt for ofte om «de andre».

Om vi begynner å se oss selv og de rundt oss som en del av en større flokk. En del av en helhet, så er det kanskje ikke sånn. Kanskje de andre strever med det samme som jeg. Kanskje de andre synes det er like vanskelig å foreta gode valg som jeg gjør. Kanskje de andre har like stort fokus som meg på å mestre alt det som kommer kastet på fra alle kanter hele tiden. Kanskje de andre synes jeg tar like rare beslutninger som jeg synes at de tar…?

Ved å akseptere og forstå at vi alle er en del av flokken, samfunnet rundt oss kan vi kanskje snu på det. Kanskje om vi begynner å tenke og snakke om VI og ikke DE, så endrer hele tankesettet vårt seg? For VI mennesker har jo kanskje mye mer til felles om vi tar et dypdykk i hverandres liv og omstendigheter. Om vi forsøker å forstå fremfor å kritisere, stille spørsmål fremfor å mene, så utvikler vi en fellesskapsfølelse som hjelper OSS å oppnå mål og resultater på en helt annen måte. På jobben er det ikke «de på lageret» eller «de i administrasjonen» eller «de i transporten» eller «de på byggeplassen» Det er VI i BEDRIFTEN, som sammen jobber for et felles mål. På Askøy hvor jeg bor, må vi lære oss at det ikke er «de i Hetlevik, De i Kleppestø, De på Fauskanger eller De på Ask. Det er VI på Askøy. Da tar vi kanskje beslutninger på en annen måte. Da beveger vi oss mot et felles mål! Dette er også noe vi alle må velge selv å fokusere på. Vi må stadig minne oss selv om at vi alle er ulike. Og dermed har vi ulike erfaringer, rutiner og tankesett. Og derfor har vi ulikt grunnlag for de beslutninger vi tar, og meninger vi har. Om vi derfor starter å lete etter hva menneskene rundt oss gjør RETT, så finner vi det også. Kanskje vi til og med kan lære noe av andre i flokken vår. Det vi leter etter det finner vi. Og da er det om å gjøre å benytte det på best mulig måte. Og som vanlig starter det på innsiden av oss selv, og som vanlig så skjer det absolutt ingenting uten handling!

Er du en del av vi? Eller De?