Hva kommer ut når du presses?
Vi er mange som opplever å være under sterkt press om dagen. Det kan handle om helse, jobb og økonomi. Det kan handle om samfunn, politikk, tro og miljø. Da er det ofte lurt å stoppe opp og se på oss selv og de valgene vi tar når vi er presset.
Når man presser en appelsin kommer det ut appelsinsaft. Men hva kommer ut av deg når DU presses? Det fungerer enkelt sagt på samme måten som med appelsinen… det som er inni, kommer ut.
Hvem er jeg på innsiden? Om jeg er full av frykt og negative tanker, kommer det ut når jeg presses. Er jeg trygg og optimistisk på innsiden er det det som kommer ut. Og som med så mye annet, så består det som er inne i oss av det vi fyller på med. Vi velger selv hvordan vi får påfyll. Om det stort sett kommer fra tv, nettaviser og sosiale medier, er det ikke rart om vi er fulle av frykt og negativitet. For det er jo stort sett bare det som lyser mot oss når vi logger på. Og de fleste mennesker jeg snakker med har fokus på alt som er galt om dagen, og snakker mye om alt de skal gjøre «når ting blir normale igjen» og hvor leie de er av dagens situasjon. Og selvfølgelig om alt som er galt i hvordan pandemien håndteres av myndigheter og andre mennesker.
For å dra inn et bibelsitat i bloggen: Mattheus 7.7: «Let så skal dere finne». Leter vi etter grunner til å være engstelig? Grunner til å frykte?
Ja, da finner vi det. Og vi havner fort i en spiral av negative tanker. Og så starter vi å TRO på alt vi tenker, og det er DA det går galt!
Men hva er «normalen» og hvor lenge skal vi vente – og viktigst av alt: hva gjør vi mens vi venter? Hva fokuserer vi på?
Bruker vi tiden vår på å gremmes over alt vi ikke kan gjøre om dagen? Over alt som ikke er tillatt? Steder vi ikke kan reise til? Samlinger vi ikke kan delta på? Det er fort gjort, jeg tar meg selv stadig vekk i å gjøre akkurat det. Men det er nå en gang sånn, at hver kveld når jeg legger meg, og dagen er brukt opp, så er også denne dagen borte. Og jeg plikter å spørre meg selv hvordan jeg benyttet den. For uansett hvordan verden er rundt meg, så var det en dag av livet mitt. Og om jeg kastet den bort på å være negativ, redd og passiv, så kan jeg faktisk ikke skylde på andre enn meg selv. Derfor bruker jeg tiden til å lese og lytte og se på ting som gir meg påfyll. Jeg bruker minst mulig tid på saker som fremkaller negative følelser. Jeg ser etter muligheter, jeg skriver for å inspirere akkurat DEG som leser dette til å ta valg som gjør dagene dine bedre! Når jeg blir presset, så er det faktisk stort sett optimisme som kommer ut. Og det er fordi jeg fyller på med gode ting. Jeg velger selv mine egne inputs – og isteden for å vente på at «verden skal bli normal» så forsøker jeg hver dag å gjøre det beste ut av de situasjoner livet bringer meg. Hvordan kan dette løses på best mulig måte? Hva skal til for å klare dette? Hvem kan dra nytte av min kompetanse? Hvem kan ha bruk for mine produkter og tjenester? Dette er spørsmål jeg stiller meg og de rundt meg. Hver dag. Og når jeg leter etter muligheter, så finner jeg muligheter.
Tro meg – jeg også lengter etter en verden som er «som den var før» men jeg vet ikke når det eventuelt skjer. I mellomtiden må jeg fokusere på å gjøre det beste ut av I DAG! For tilstanden i verden rundt meg er slik den er. Og jeg kan bare kontrollere det JEG kan kontrollere. Da må jeg passe på å ikke bli satt ut av ting som ligger langt utenfor min kontroll! Jeg må fylle på med de riktige tingene!
Det å leve i en konstant «vente-tilstand» der alt er på hold til den dagen kommer når alt blir som før, gjør ingenting godt for noen! For vi vet faktisk ikke når – eller om – alt blir som før. Og i mellomtiden lever vi livet og bruker opp en dag om gangen. Pass på at dagen teller! For den kommer ikke igjen!
Hva kommer ut når DU blir presset?