Ikke prøv – Gjør!

Det er en klassisk scene i Star Wars filmen «imperiet slår tilbake». Yoda instruerer Luke Skywalker om å bruke «Kraften» til å hente tilbake romskipet hans som har sunket i en innsjø. Luke mener dette er helt umulig, men sier til slutt svært tvilende at han skal prøve.

Nei – Ikke prøv, GJØR! Svarer Yoda. Luke ser forskrekket på ham, men gjør… og romskipet kommer ut av innsjøen.

Ofte når vi blir spurt om å gjøre noe vi enten ikke vil, eller vi ser at vi ikke har anledning til, svarer vi litt unnvikende «jeg skal prøve». For det er mye mindre ubehagelig å si det, enn å si nei. For ved å si nei, kan vi jo både såre noen, og vi kan fremstå som vanskelig. Saken er bare den, at ved å svare på denne måten oppnår vi ikke annet enn å øke eget stress. Enten skal jeg gjøre noe, eller så skal jeg ikke gjøre noe. Om jeg klarer å forholde meg til det, så blir livet mye mer forutsigbart og enklere både for meg, og de rundt meg. I det øyeblikket jeg har sagt at jeg skal prøve er det JEG som blir bebreidet om jeg ikke klarer det. Jeg skaper en forventning hos noen, som jeg egentlig ikke har tenkt å innfri, men andre forventer at jeg i det minste «prøver».

Det er egentlig ganske enkelt.

Skal du prøve å være en bedre partner, eller skal du VÆRE en bedre partner?

Skal du prøve å ta av noen kilo, eller SKAL du ta av noen kilo?

Skal du prøve å booke flere salgsmøter, eller skal du BOOKE flere salgsmøter?

Skal du prøve å få ryddet garasjen, eller SKAL du rydde garasjen?

Det er uendelig mange eksempler på dette. Men saken er jo, at jo flere ting vi skal «prøve» å få gjort, jo lenger listen med uløste oppgaver blir, jo mer stresset blir vi. Til slutt må vi da innse noen nederlag og dermed innrømme at vi ikke fikk gjort alt vi skulle «prøve» på. Da er det faktisk ærligere å enten si nei – eller å bestemme seg for å gjøre! Så er det vanskelig for mange av oss å si et klart nei når vi blir spurt om å gjøre andre en tjeneste eller å hjelpe til med noe. Min erfaring er at desto bedre vi begrunner avslaget, desto bedre forståelse får vi, og dermed blir kanskje ikke skuffelsen like stor i andre enden. Spesielt gjelder dette ofte våre barn. Veldig mange barn går rundt i en endeløs venting på opplevelser, fordi vi foreldre har sagt at vi skal «prøve» å få noe til. I det øyeblikket vi har sagt at vi skal prøve, har vi skapt et håp hos dem, og så har vi – underbevisst – parkert situasjonen hos oss selv, for ved å si at vi skal prøve har vi jo ikke lovet noe som helst. Men vi har skapt håp! Og håp som ikke blir oppfylt skaper skuffelse.

Så min oppfordring i dag er å øve på å gi klarere svar. Være litt Yoda med oss selv. Ikke prøv, gjør!

Så er det jo sånn at når vi sier nei, må vi kanskje øve oss på å selge inn budskapet. Vi kan benytte oss av den enkle teknikken av vi forklarer den vi sier nei til, at ved å si ja til deg, må jeg si nei til noe annet, og det har jeg ikke anledning til nå. Det er en begrunnelse som veldig ofte blir forstått. Mye bedre enn et «jeg skal prøve» som aldri blir noe av.

Det er opp til oss selv. Vi må øve for å bli flinke til dette, som med alt mulig annet. Men som jeg har sagt mange ganger, om noe er verdt å gjøre, så er det verdt å gjøre dårlig til vi lærer oss å gjøre det bra!

Gjør du? Eller prøver du?