Jeg har også lyst til å feire gullbryllup!

Forleden hadde jeg den store gleden av å få lov til å være toastmaster i et gullbryllup. Festen ble holdt på nøyaktig samme dato det opprinnelige bryllupet fant sted, bare 50 år senere. I det samfunnet vi lever idag, der det aller letteste ofte er å gi opp, var det virkelig til glede og inspirasjon å få være med å feire kjærligheten.

I en annen vielse for mange år siden, sa presten følgende til brudeparet: Dersom du, kjære Brudgom, oppfører deg slik at din hustru gleder seg til at du skal komme hjem til henne hver dag, og dersom du, kjære Brud, oppfører deg slik at din mann gleder seg til å komme hjem til deg hver dag, så tror jeg dere har gode muligheter til å få et godt ekteskap. De to som fikk dette budskapet er fremdeles gift – og har vært det i over 60 år. Jeg tror mye av hemmeligheten for å oppnå slik kjærlighet og hengivenhet som begge de to ekteskapene jeg omtaler her utstråler, ligger i den formaningen. For – hva ser vi etter hos partneren vår?

Jeg vil trekke frem setningen; det vi fokuserer på, finner vi mer av.

Det er ingen som kan terge hverandre mer enn mennesker som lever sammen. Det å leve sammen med et annet menneske kan virkelig gå på nervene løs, og det kan utløse mange og store konflikter.

Jeg tror hemmeligheten bak å få til gode og langvarige forhold, er å lete etter de rette tingene. Om vi ser etter alt som er galt med partneren vår, alt som er irriterende, og alt som kunne og burde vært annerledes, ja – så finner vi det. For det finnes alltid noe å finne som kunne eller burde vært «bedre» i forhold til egne preferanser. På den annen side, om vi hver dag bruker energien vår på å lete etter og å fokusere på alt som er BRA med partneren vår, ja da finner vi det også.

Og så er det et annet uttrykk som kan taes med her, og det er: For å få eller ha en venn, så må en være en venn. Bytt ut ordet venn med kjæreste eller partner, så er det akkurat det samme. Og her er det mange som trenger en bevisstgjøring.
Jeg spør meg selv så ofte jeg kan: Gjør jeg alt jeg kan for å være en god partner? Det er ikke sikkert svaret alltid er «ja» – da må jeg arbeide med det!

Jeg opplever dessverre ofte å lytte til samtaler der mennesker uttrykker frustrasjon over alt som burde vært endret med partneren sin. Alt som ikke fungerer, som er irriterende og uforståelig. Og – i jantelovens hjemland – opplever jeg også, at om en roser partneren sin for mye overfor andre, så blir en nesten litt uglesett, for det kan jo ikke være SÅ bra. Kanskje vi må lære oss å være litt rausere?

Tilbake til gullbryllupet. En feiring av en ekte kjærlighet, og et partnerskap, der to mennesker i 50 år har delt og satt pris på hverandres likheter og ulikheter. 2 mennesker har gitt hverandre plass og arbeidet mot felles mål. 2 mennesker som elsker hverandre, og som fremdeles er kjærester og bestevenner og gir hverandre både støtte, plass, kjærlighet og omsorg – og når det er nødvendig, litt motstand.
Det var rett og slett stas! Heldigvis er det mange som har det sånn der ute. For noen har det gått lett. For andre har det krevd mer arbeid, og her er jeg fremme ved et annet poeng; det handler om å ikke gi opp.

Jeg opplever i dag alt for ofte, at om noen forteller sine venner om et samlivsproblem, så er vi alt for raske til å oppfordre vedkommende om å søke ut av forholdet. «Dette skal du ikke finne deg i» «Det beste er å bryte ut» «Husk å ta vare på deg selv» og så videre. Jeg tror vi trenger å bli flinkere til å oppfordre hverandre til å arbeide med å ta vare på det vi har. Både i ekteskap og parforhold, man også i arbeidslivet, blant venner og i andre nære relasjoner. Det er alt for lett å bare gi opp. I dag når alt og «alle» er så tilgjengelig, er det mye lettere enn før å bare hoppe av for å prøve noe nytt.

I møtet vi hadde før gullbryllupsfesten spurte jeg om det aldri hadde vært aktuelt å gi opp. Da smalt det fra bruden; På et tidspunkt kom jeg frem til at jeg ikke gadd å oppdra en mann til… og så lo de hjertelig begge to. Det er raus kjærlighet det!

For min egen del må jeg få lov til å leve til jeg blir 87 år for å kunne feire gullbryllup med min kone. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å komme dit!

Hva ser du etter hos partneren din?