Søk i deg selv!

Da Adam og Eva levde i paradis som de to første menneskene, hadde de alt de trengte. Det var bare et tre de ikke hadde lov til å spise frukten av, nemlig Visdommens tre. Alt annet hadde de tilgang til. Men – som vi vet, de klarte ikke å styre seg, de måtte ha tak i det de ikke hadde. SÅ helt fra tidenes morgen har menneskene vært mer opptatt av å få det vi ikke har, enn å sette pris på det vi har.

 

I følgen en gammel hindu legende var alle mennesker en gang i tiden guder. Men menneskene misbrukte sin guddommelighet til egen vinning, så Brahma – sjefsguden – bestemte at guddommeligheten skulle tas fra mennesket, og gjemmes et sted hvor ingen ville lete etter den. Da noen av gudene med lavere status ble kalt inn av Brahma for å diskutere hvor de skulle gjemme guddommeligheten, var det en som sa: La oss gjemme den dypt nede i jorden.
Nei, sa Brahma – til slutt vil mennesket grave dypt nok til at han finner den der.
La oss senke den ned i det dypeste hav, sa en annen.
Nei, svarte Brahma – til slutt vil mennesket klare å dykke dypt nok til at han finner den der.
En tredje gud sa; La oss gjemme guddommeligheten på det høyeste fjell.
Nok en gang sa Brahma nei – for mennesket vil en dag ha klatret opp på alle jordens fjell, og da vil han finne den der.
Til slutt sa de andre gudene: Da vet vi ikke hvor vi skal gjemme guddommeligheten, for mennesket vil til slutt klare å nå alle steder på jorden. Da sa Brahma: Vi skal ta menneskets guddommelighet å gjemme den dypt inne i ham selv, for der vil han aldri tenke på å leite.

 

Og slik kan det ha seg, at mennesket i alle tider har fartet rundt på jorden, og klatret, dykket, gravet, utforsket og leitet etter noe som til syvende og sist finnes inne i hver og en av oss

 

Når jeg ser tilbake på vanskelige perioder i livet, der jeg har vært bekymret, redd, eller ulykkelig, så viser det seg at disse periodene alltid har kommet i stand fordi jeg har glemt å sette pris på det jeg har hatt rundt meg, og heller fokusert på det jeg IKKE har, eller det jeg mener jeg BURDE ha hatt. Uten unntak! Jeg har tidligere skrevet om at bekymringer er misbruk av fremtiden. Min erfaring er at om hjerte og sinn fylles opp av takknemlighet, så det det ikke plass til så mange bekymringer. Og – som i hindu legenden, jeg tror vi alltid må starte med å lete inne i oss selv. Lete etter de gode tingene vi har i livet, finne hva vi har som vi kan være takknemlige for. Lære oss å sette pris på de menneskene vi er, istedenfor å bruke en masse tid og energi på å forsøke å bli noen andre.

 

Vi er summen av våre opplevelser. Alle mennesker har jo hatt både gode og mindre gode opplevelser i livet. Noen av de opplevelsene som har formet oss har vært har kanskje vært helt forferdelige opplevelser. Noen har levd liv preget av mye smerte, både psykisk og fysisk. Min påstand er fremdeles at det du fokuserer på, det finner du mer av, og derfor – om vi hele tiden fokuserer på alt som har vært ille, så finner vi mer av det. Vi må altså søke på innsiden etter det gode. For der finnes godt i alle mennesker. Og de eneste som kan få dette frem – er oss selv. Men altså; vi må bare huske å lete der. Ikke etter all slags kunstig lykke og kunstige stimuli som vi finner på utsiden. Let inne i deg selv. Men husk å lete etter de RETTE tingene! På samme måte som vi regelmessig må tømme bosspannet hjemme, må vi i løpet av livet regelmessig tømme våre egne indre «søppelbøtter». Vi må bære ut de bøttene som inneholder det vi ikke kan gjøre noe med, og deretter konsentrere oss om de tingene vi KAN gjøre noe med. Og – igjen, som så mange ganger før – det begynner med OSS SELV!

 

Husker du å lete etter de rette tingene, på de rette stedene?