Ting Tar Tid

Vi lever i utålmodighetens tidsalder. Alt skal skje fort, det skal skje nå, og det skal være ferdig med en gang. «Instant-Samfunnet» kan det kalles. Det er ikke måte på hvor travelt vi har det med alt mulig, og dermed har vi ikke tid hverken til å gjøre ting ferdig, eller å gjøre dem skikkelig.

Der er utallige historiske eksempler på at mennesker har måttet modnes for å «bli klar» for de oppgaver de har skullet gjøre. Om vi går til Bibelen, tok det 25 år fra Herren lovde Sara og Abraham at de skulle får barn, til Isak ble født. Jesus var ca. 30 før han virkelig satte i gang å gjøre seg bemerket. Ser vi på andre deler av historien, var Abraham Lincoln over 40 år da han vant sitt første større valg, Colonel Saunders (grunnleggeren av KFC) var over 60 da han laget oppskriften på sin verdensberømte kylling. Henry Ford var 33 da han laget sin første bil. En helt annen ting er hvor mange forsøk disse berømte menneskene gjorde før de fikk til det de hadde satt seg fore. Thomas Edison brukte 10.000 forsøk før han klarte å få lyspæren til å fungere i tråd med visjonen sin. Poenget er at det tar tid å gjøre ting skikkelig, å nå et mål, å gjøre en endring. Men den kulturen vi lever i nå verdsetter, slik jeg ser det, ikke hverken erfaring eller tålmodighet. Alt skal skje NÅ!

Kanskje er det de samme mekanismene som ligger bak når vi forsøker å endre historien. Statuer rives, historier slettes, minner blir borte, filmer blir ikke vist og eventyr blir enten omskrevet eller ikke lest. Pippi Langstrømpe sin far skifter både tittel og yrke. Og alt skjer NÅ! Uten hverken samtaler, refleksjon eller ettertanke.

Akkurat nå har vi det fryktelig travelt med å bli ferdig med Covid-19 pandemien. Men også det kommer til å ta tid. Det er ikke måte på hvor travelt alt er, og uansett hvilke tiltak som settes inn, både med tanke på økonomi og vaksinering, så er det ikke godt nok, og det skjer ikke fort nok, og «alle» har en mening om hvordan tingene egentlig BURDE vært gjort. Og så glemmer vi at Ting Faktisk Tar Tid. Det tar tid å planlegge. Det tar tide å teste. Det tar tid å programmere. Det tar tid å lære nye ferdigheter. Det tar tid å endre vaner, det tar tid å forstå, det tar tid å «fikse» det som skal «fikses. Men den tiden har vi ikke. Det vil si, tiden har vi. Vi har akkurat like mye tid som mennesker har hatt i alle tider, men fordi vi bærer hele verden med oss i lommen uansett hvor vi er, så forventer vi at problemer og utfordringer skal løses like raskt som nyheten om at de eksisterer skal spre seg. Jeg synes det er på høy tid at vi gjenoppretter kunnskapen om at Ting Tar Tid. Alt KAN ikke fikses med å vri om en bryter eller å trykke på et tastatur. Et av problemene er kanskje at vi ikke lenger har noen steder å være stille, og at vi lærer barna våre at det er farlig å kjede seg, derfor skaper vi action for dem hele tiden. De har det så travelt med å vokse opp, at de ser filmer og spiller spill som inneholder elementer min generasjon ikke engang hadde hørt om før vi ble ganske så store. Hvordan skal det gå når vi ikke har tid å vente på noe eller noen som helst? Ikke vet jeg, men jeg vet at om vi ikke har tid til å gjøre tingene skikkelig, når i alle dager skal vi ha tid til å gjøre dem om igjen? Akkurat nå må vi ta tiden til hjelp. Puste med magen. Vi må akseptere at selv om vi i noen måneder enda må vente på at verden normaliseres, så er 1 til 2 år et svært kort tidsrom i det store bildet. Moderne geologer mener at kloden vår har eksistert i 4,54 milliarder år. Så da blir den perioden vi lever bare et lite blaff, og Corona-tiden blir ikke engang synlig på skalaen. I det perspektivet tror jeg kanskje vi kan unne oss å ta det med ro en liten stund til!

Hvor travelt har du det?