Ut av komfortsonen

Om vi vil ha noe annet enn det vi har, må vi gjøre noe annet enn det vi gjør.

Livestreaming av begravelser er en av de nye tingene jeg har måttet lære meg de siste 18 månedene.

Og om vi skal gjøre noe annet enn det vi pleier å gjøre, eller endre på hvordan i gjør ulike gjøremål, så blir vi fort ukomfortable. Og ingen liker å være ukomfortabel. Og derfor gjør vi helst det vi pleier å gjøre, og så går nå dagene og livet sin gang, og så blir det sånn som det pleier å være, og så snakker vi om alt vi skulle ønske var annerledes, mens vi gjør alle tingene akkurat likt, hele tiden.

Forleden fikk jeg lov til å gjøre favoritt-jobben min igjen for første gang på nesten 18 måneder. Jeg sto på en scene og var konferansier for over 200 mennesker. Det var så jeg fikk tårer i øynene og klump i halsen. Det er mye i uttrykket «du vet ikke hva du har, før du mister det». Så 18 måneder inn i «Covid-19 boblen» må jeg konstatere at det har vært 18 måneder ute av komfortsonen, der både jeg og de rundt meg har blitt tvunget til å tenke nytt, gjøre nye ting, og gå nye veier.

Alt dette har gjort at vi nå er blitt gode på en rekke ting vi ikke kunne før. Og vi har vokst på mange områder, fordi livet tvang oss ut av komfortsonen vår. Nå ser vi konturene av at verden er i ferd med å åpne opp igjen, og plutselig er vi langt inne i tanker og samtaler om hva vi gleder oss over å kunne gjøre igjen, men også hva vi IKKE ønsker å gjøre igjen, situasjoner vi ikke ønsker å havne i. Fordi vi har gjort disse øvelsene i halvannet år, tilegnet oss nye kunnskaper, tatt nye beslutninger, og gått andre veier, har vi i dag helt andre valg enn vi hadde før Covid-pandemien traff oss. Har det vært vanskelig? Selvsagt! Det har vært tårer, angst, manglende nattesøvn og lange, lange samtaler. Vi har vært så langt ute av komfortsonen vi trodde vi aldri skulle trenge å være i voksen alder. Og nå står vi altså her, på trappene til «tiden etter», med nyervervede kunnskaper, pågangsmot, vilje og evne til å bygge veien videre. Men en helt annen vei enn vi trodde vi skulle bygge for 2 år siden. Det er spennende. Fantastisk spennende! Og alt fordi vi ble tvunget til å tenke nytt. SÅ – kanskje vi ikke VILLE ha noe annet enn det vi hadde, men slik verden ble, så har vi det nå. Fordi vi ble tvunget til å gjøre noe annet enn det vi gjorde.

Dette kan du også gjøre, om du ønsker endring. Men du må altså være villig til å tåle ubehag. Du må være villig til å prøve nye ting. Og ikke minst – du må faktisk være villig til å ikke lykkes! For det er ikke alt vi klarer i første forsøk. Da er min kones lille motto godt å ta med seg: «Enten går det bra, eller så går det over». Og det gjør det, for livet går videre. Hver dag, hver time, hvert minutt. Og så lenge vi lever, så får vi en ny dag i morgen. Og da får vi nye muligheter til å bygge oss det livet vi ønsker. Og jeg er her for å hjelpe deg – for uansett hvilke nye kunnskaper og rutiner jeg har ervervet meg det siste året, så er mitt motto fremdeles at jeg ønsker å inspirere mennesker til å ha bedre dager, slik at livet blir et hyggeligere sted å være. Og en av måtene jeg gjør det, er å dele disse søndagstankene med deg!

Er DU villig til å tre ut av komfortsonen?